"Hvorfor ler voksne når barn gråter?"

Det var tid for utelek i barnehagen og barna skulle kle på seg i garderoben. Per (4) begynte å gråte fordi han ikke fikk til å kle på seg. To av de ansatte himlet med øynene til hverandre og virket oppgitt over Per, for dette var noe som gjentok seg hver dag. De begynte å små-le litt mens Per gråt enda mer og var tydelig frustrert. En annen gutt, Andreas (5) fikk med seg dette og spurte en student "hvor ler dere voksne alltid når barn gråter?".

Den studenten var meg, og dette har satt i gang en del tankeprosesser. Jeg svarte at vi ikke alltid ler, men jo, vi gjør det kanskje noen ganger. Jeg prøvde å få fram at det ikke var meningen og at det faktisk var ganske dårlig gjort å le når andre gråter. For det mener jeg at det er. Jeg prøvde å ta opp dette på avdelingsmøte, men det kom ikke helt igjennom. Personalet mente det var stor forskjell på gråt, de lo jo ikke om det var alvorlig, for eksempel når barna slår seg. Men allikevel tenker jeg at det er helt feil. Denne gutten var tydelig frustert fordi han ikke fikk på seg klærne, og der står vi og ler av han? Bare fordi det ikke er alvorlig nok?

Det samme gjelder barn som er sinte, noe en del voksne mener er "søtt". Det er ikke spesielt søtt for barna. Det handler om å ta dem på alvor. De er faktisk mennesker på lik linje med voksne. Hvordan ville du følt deg om du var sint, frustrert eller lei deg og andre himlet med øynene og lo av deg? Det handler også om at vi voksne, om det er i barnehagen, foreldre, eller bare om du har omgang med barn, så er vi rollemodeller. Barn lærer mye av voksne, og hvis vi ler når de gråter, hva lærer de da? Er det ikke greit å gråte? Skal man le av andre?

Grunnen til at dette stikker litt ekstra hos meg er fordi den ene gutten tok meg så veldig på fersken. Det er jo sant, barn er søte når de er sinte og det er lett å trekke på smilebåndet. Men prøv å se det fra barnas perspektiv.

Ta barn på alvor!

Siste studieår

Jeg har allerede begynt å lade opp til skolestart, og jeg gleder meg! Siden jeg startet på denne utdanningen har jeg storkost meg, og nå går jeg inn i mitt siste studieår for nå. Er det virkelig to år siden jeg startet?

Jeg føler at jeg har lært masse samtidig som jeg ikke har begynt engang, og jeg gleder meg veldig til å begynne å jobbe som førskolelærer. Før jul er det mye som skal skje. Jeg skal ha tilsammen fire uker praksis fordelt utover høsten, og jeg skal ha et utviklingsarbeid sammen med barnehagen. Og ut fra dette skal jeg skrive en rapport på 25 sider. Jeg begynner å forberede meg på at det blir travelt og mye jobbing, men jeg ser også veldig fram til det. Vi skal også ha religion, livssyn og etikk i år, fram til jul. Etter jul skal jeg fordype meg i organisasjon og ledelse. Om under et år kan jeg kalle meg førskolelærer - sprøtt.
Skolestart 19.august :)

Estetiske fag i barnehagen

Tenk at et skoleår kan gå så fort! Jeg synes det var i går at jeg valgte å gå bred modell i førskolelærerutdanningen, altså estetiske fag andre året og fordypning tredje året. Og nå er jeg allerede ferdig med estetiske fag! I dette innlegget vil jeg skrive litt om hvordan man kan bruke estetiske fag i barnehagen og hvorfor.

Musikk, drama og forming har gått under de estetiske fagene i min utdanning, og det har vært veldig lærerikt. I barnehagen synger man som regel noen sanger i samlingsstund, tegner litt og ser på skuespill, eller er så heldig som får spille skuespill selv. I undervisningen har vi både kost oss og blitt utfordret på mange områder. Ikke alle er den fødte skuespiller, synes det er enkelt å synge alene for en gruppe barn og lage figurer i leire. Sånn er det for barna også, og for at de skal synes det er gøy må vi synes det også.

I barnehagen ser vi mye tegning, modellkitt og perling. Men innenfor forming kan man gjøre så mye mer! Hva med å finne noen steiner og kongler i naturen, se på formene, linjene, fargene, og kanskje lage noe ut av det. De fleste barnehager har en del formingsmateriell som ikke blir tatt i bruk så ofte. Filt, garn, silkepapir, papp, fjær - tenk så mye gøy man kan lage ut av dette. Har du ingen gode ideer? Spør barna, de har gjerne mange! En del barnehager er også så heldige som har plankebiter, skruer, spikre, hammer for å lage litt større ting. Vi fikk i oppgave på skolen å finne en litt stor stokk eller pinne i naturen som så litt annerledes ut. Med kniv, sandpapir, mose og lim kan man lage mange artige figurer. Bruk det som finnes i barnehagen eller bestill noe spennende. Tenk også årstider. Blader om høsten og isfigurer om vinteren. Om våren og sommeren er mulighetene mange med blomster som spirer og gror, maling ute, kritt på asfalten. Det er bare fantasien som kan stoppe det.

Er det ingen av de ansatte som kan spille på instrumenter? Vi har lært å spille ukulele på kort tid, og det koster ikke all verden heller. Instrumenter kan også være gratis. Vann i flasker, pinner, tromme av blikkbokser og plast, ris, kjøkkenorkester? Mange barnehager er flinke til å synge! Hva med å lage en egen sang sammen med barna med eget akkompagnement, om barnehagen, årstiden, noe barna er opptatt av. Utforsk stemmen. Hvor lavt og høyt kan vi snakke, hvor fort eller sakte, hvilke lyder kan man lage med munnen. Finn på noe nytt, det er ikke sikkert barna synes det er så kult i synge bæ bæ lille lam hver dag i seks år.

Papegøye fra Amerika på praktisk eksamen

Det hender det kommer teatergrupper på besøk i barnehagen eller om barnehagen drar på en teaterforestilling, men hvor ofte er det? Tenk så mye barna går i rolle i løpet av en dag. I en lek er de mamma, pappa og barn, en annen er de farlige løver, leger, superhelter. Barn rekonstruerer ofte sine opplevelser gjennom rollelek, for eksempel at de leker tannlege etter å ha vært der. De utforsker verden gjennom å leke den. Se hva barna er opptatt av og lag noe ut av det. Bli med i rolleleken om de synes det er greit, eller lag en teaterforestilling sammen. Jeg har fått med noen av de eldste i barnehagen til å ha en forestilling om snekker Andersen og julenissen, og dette på kun tre dager. Jeg har også sett en småbarnsavdeling dramatisere bukkene bruse for hverandre. Ikke alle barn synes det er like gøy, så man må tilpasse roller, mengde replikker og se hvilke behov barna har. Det skal ikke være skummelt! Bare det å kle seg ut er utrolig morsomt, og man kan virkelig gå inn i rollen. Da jeg spilte papegøye på eksamen synes jeg det var helt rart å øve uten kostyme. Så fort det kom på blir man rollen og kan leve seg skikkelig inn i det. Ja, det er faktisk gøy for voksne også.

Men alt dette kommer ikke av seg selv. Barna kommer med mye, men det hjelper ikke at de har masse ideer hvis vi sier: neei, kan vi ikke bare tegne litt i dag da, det er så mye styr å dra fram alt det her. Med fare for å være for ærlig, så må jeg bare si at da har man ikke noe i en barnehage å gjøre. Du jobber ikke i barnehage fordi det "bare er en jobb" og alt du ønsker er å bli ferdig for dagen. Du er der faktisk for barna. Se barna, søk litt rundt på nettet og finn på noe gøy! (Og det er ikke så rart at du bare vil hjem når dagene går i det samme hver dag).

Hvorfor skal vi jobbe med estetiske fag i barnehagen? Barn har behov for å uttrykke seg, enten verbalt, gjennom lek, nonverbalt, gjennom tegning. Men for at de skal få uttrykke seg trenger de inntrykk. Det holder ikke med de inntrykkene barnet får utenfor barnehagen. De er i barnehagen såpass mye at de trenger noen inntrykk der også. Og det kan vi gi barna gjennom estetiske fag. Ved at barn opplever får de inntrykk som de bearbeider, uttrykker seg og reflekterer rundt dette. Derfor er estetiske fag ganske viktig for utviklingen og for barnas identitetsutvikling. Hvem som helst kan ikke spille hovedrollen i et teater, men alle roller er like viktige, og med den voksne som hjelper kan barna utvikle seg på mange områder.

Jeg håper det poppet opp noen nye ideer og at barnehagehverdagen blir enda mer spennende nå :)

Du har et ansvar

Om du er forelder, jobber med barn, har søsken, tante og onkelbarn, søskenbarn, er fadder eller bare omgåes barn - du er en rollemodell for disse barna. Barna er fremtiden, og vi har et ansvar for å forme den i riktig retning. Selv er jeg alt for dårlig til dette, men legg bort telefoner, iPader, nettbrett, TVer og data og vær de menneskene vi er ment å være. Se gjerne denne filmen :)

Film: Pannekaka

Jeg vet ikke helt om jeg synes dette er litt kult, eller om det bare er flaut. En god blanding tenker jeg. I norsk fikk vi et arbeidkrav der vi kunne velge mellom noen oppgaver. Siden vi skriver så mange og lange oppgaver hele tiden ville jeg gjøre noe annet, og ett av alternativene var å lage film. Vi skulle velge ett av eventyrene på pensumlista vår og lage en egen versjon og tolkning av eventyret. Jeg valgte Pannekaka av Asbjørnsen og Moe.

Resultatet finner du HER.

Noe av grunnen til at jeg tør å vise den fram er fordi jeg fikk veldig gode tilbakemeldinger på den fra faglærer og andre som har sett den. Faglæreren ville gjerne bruke filmen i videre undervisning, og mente jeg burde vise den til flere. Det er utrolig morro å høre!

Nå har jeg laget denne filmen helt selv, men jeg mener man kan få til noe sånt i barnehagen også, det er det som er ideen med det. Det høres kanskje vanskelig ut. Jeg har fått høre: "oi, lagde du film? Jeg er ikke så teknisk anlagt" men man trenger heller ikke være det. Man må kunne noe, men det er ikke farlig å prøve. Lag figurer sammen med barna og ta bilder! Det trenger ikke å være flere bilder i sekundet heller, bare sett sammen bilder i et program. For eksempel MovieMaker for Windows eller iMovie for Mac. Jeg brukte også Audacity, et gratisprogram for å spille inn lyd, som jeg satt sammen med bildene. Den vanskeligste jobben er å sette sammen bilder og lyd så alt kommer i riktig rekkefølge og på rett sted, men det er nok ikke så vanskelig som mange er redde for. Man må bare tørre å prøve :)

Barnepasser og bleieskiftarbeider

"Går du førskolelærerutdanning? Åja, det kan da ikke være så vanskelig. Passe på unger og bytte bleier klarer hvem som helst."

"Jeg tror jeg bare skal søke på en sånn enkel utdanning, bare for å ha noe. Førskolelærer kanskje".

Okei jeg innrømmer det. Jeg var også innom tanken: hvor vanskelig kan det være? Det er jo små barn, det er begrenset hva de lærer i barnehagen. Men det tok ikke lang tid før det gikk opp et lys for meg. Så mye mer det er å være førskolelærer enn å lære dem at det ikke er pent å slå og at de må si takk for maten. Det er så mye at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal begynne.

Barnet starter i barnehagen, kanskje ikke eldre enn 1 år. Barnet har sett sine foreldre og annen nær familie og venner, trygt og godt. En dag blir barnet plassert et merkelig sted med mange ukjente barne- og voksenfjes. Hvem er disse menneskene? Hvor kommer alt det bråket fra? Hvor er mamma og pappa? Det er en stor overgang i barns liv å begynne i barnehagen. Hvordan skal de voksne ta i mot barnet på best mulig måte, få det trygt, til å bli kjent med alle menneskene, til å skjønne at det er et sted barnet skal være mens mamma og pappa er på jobb? Jo, det krever voksne med mye kunnskap og erfaringer på akkurat det området. Hvem som helst kan ikke få det barnet trygg og til å kose seg i barnehagen.

Det er noe som ikke stemmer med det barnet. Vet ikke helt hva det er, men det er noe. Barnet ser ut til å mistrives, begynner fort å gråte, oppfører seg rart rundt andre barn når de gråter. Går veldig godt overens med de voksne og vil heller leke med dem. Du må ta det opp med foreldrene, men de nekter for at noe er galt. Hvordan går du fram? Nei, det er ikke så lett.

To av de ansatte på avdelingen du leder går ikke overens, og det synes tydelig i barnehagen, til og med barna merker det. Hvordan skal du lede dem på rett vei? Kanskje hele personalet må byttes om? Er du en god nok leder for personalet?

Du kommer som nyutdannet førskolelærer som skal jobbe som pedagogisk leder på en avdeling bestående av to assistenter og to barne- og ungdomsarbeidere. Noen ting fungerer ikke som det skal og må endres. De ansatte vil ikke endre noen ting, det har jo vært sånn i 20 år, så hvorfor ikke fortsette sånn det alltid har vært. Hvordan skal du da overbevise personalet om at du har rett? Det krever mye teori for å begrunne valgene, og som førskolelærer sitter man inne med utrolig mye teori som de andre ansatte kanskje ikke vet om. (Mange er utrolig flinke også, så mener ikke at alle er sånn!)

Ett barn detter ned fra et tre og slår seg veldig. Hva gjør du? Går det bra, eller må du ringe ambulanse? Nei, du kan ikke bruke tid til å tenke. Bestem deg NÅ.
En ansatt ringer og er syk, og det gjør at planene for dagen ikke kan gjennomføres. Dere skulle dratt på tur om fem minutter. Går det greit, eller må turen avlyses? Hva skal dere finne på da? Bestem deg NÅ.

Hva gjorde at gutten på 5 år begynte å gråte nå?
Hvordan skal du få jenta på 4 til å ikke kalle deg stygg lenger? Hva sier du, hvilke ord.

Hvordan skifter man egentlig en bleie? Nei, det er ikke bare å ta den av, vaske og ta på en ny. Bleieskift er faktisk en av de magiske øyeblikkene i barnehagen. Du får ett barn å konsentrere deg om, kommunisere med, vise omsorg til, prate med. Tenk så spesielt det barnet føler seg, den voksne bruker tid på akkurat det ene barnet. Det høres kanskje rart ut, men det viser vel bare at førskolelærer ikke er for alle.

Det er ikke så lett å reise seg

Nå føler jeg at jeg "skremmer" litt, og det er ikke det som er meningen. Poenget mitt er det med førskolelæreres status. Det høres så enkelt ut, det er bare barn, men det er ikke "bare" barn. Det er barn, det er fremtiden, du skal legge grunnlaget. Er det fortsatt ikke så viktig? Lett?

Det er ikke lett å være barnepasser og bleieskiftarbeider, men så kjedelig det hadde vært om det var det. Jeg elsker det. Ikke å havne i vanskelige situasjoner som jeg har skrevet om her, men utfordringen med det. Jeg elsker at jeg blir møtt med smil og åpne armer, at jeg kan være med på å utvikle fremtiden, at jeg kan være en viktig person i noens liv, og å få jobbe med mennesker. SOM jeg gleder meg til å begynne å jobbe som førskolelærer. Jeg må bare seile igjennom noen enkle fag først, ha et lett utviklingsarbeid i barnehagen, skrive en liten bachelor og fordype meg i organisasjon og ledelse.

Heia førskolelærere, barnehagelærere, styrere...alle som jobber med barn! Dere er fantastiske :)

Voksne leker også?

Det er noe jeg har lagt merke til i de barnehagene jeg har vært innom. Barna storkoser seg inne og ute med lek og er hele tiden i aktivitet. Jeg blir ofte invitert med i leken, og er mye sammen med barna, enten det er et teselskap i dukkekroken eller om det er i akebakken ute. Og da har det slått meg - er jeg den eneste som faktisk leker med barna? Jeg har sett rundt meg og lurt på hvor de andre voksne har blitt av. Med lite praksis og erfaring skal jeg ikke dra alle barnehager under en kam, men i de få jeg har vært i har det vært akkurat det samme. De voksne står i klynger ute og prater om vær og vind mens barna leker. Gjør jeg det feil? Er det meningen at barna skal leke selv?

Jeg var i en barnehage og vi var fire voksne som tok med en gruppe barn på et eget rom der de fikk base og leke fritt. Jeg og en ung lærling hadde hele tiden kontakt med barna. Vi pratet også med hverandre, men fokuset var på barna. Jeg så hvor godt lærlingen lekte med barna og dansa med dem til musikken. Det var latter og godt humør, og jeg ble glad av å se det gode samspillet. Samtidig prøvde ei lita jente å få kontakt med de to andre voksne. Hun klatret opp i ribbeveggen, "se på meg, se på meg nå!". Ingen respons. De var rett og slett for opptatt med å prate med hverandre. Jeg ble trist av å se det, og hadde lyst til å gå bort til de voksne for å si at den stakkars jenta prøvde å få kontakt. Barnet brukte også navnene til de voksne så det ikke skulle være tvil om hvem hun prøvde å få kontakt med. Jenta ga til slutt opp. Jeg prøvde å vise barnet at jeg så henne, men hun kjente meg ikke og var mest trygg på de andre voksne - de som ikke så henne.

Heldigvis er dette en av få opplevelser jeg har hatt som har vært så ekstreme. Jeg har også hatt mange gode opplevelser med voksne som er med barna, og som heller avbryter en samtale med en annen voksne for å få fokuset på barnet. Men i alle barnehager jeg har vært innom, har det alltid stått to-fire voksne sammen ute mens barna har vært opptatt med lek. Siden jeg har opplevd det hver gang, blir jeg litt usikker på hva som er riktig. Jeg blir alltid spurt om å være med i leken, og sier selvfølgelig ja. Jeg har ikke hjerte til å si nei. For hva skal man si da? "Nei, vi voksne leker ikke sånn". "Nei, nå må dere klare å leke selv". Barna leker jo selv store deler av dagen. Er det så feil å bli med litt? Hva er egentlig den voksnes rolle i leken?

Jeg mener at man skal være en tydelig voksen i barnehagen. Jeg sitter også ofte å observerer barn i lek, for jeg synes ikke man skal bryte inn om de leker godt. Blir man invitert går det an å være med uten å ta noen hovedrolle i leken, men være positiv til barnas initiativ og leken de styrer. Voksne kan også blande seg inn i leken om det oppstår en konflikt, eller om noen ikke får delta. Noen barn kan ha vanskelig for å bli inkludert i lek, og ved å selv være med kan man få barnet med inn i leken, for så å tre ut av den for at barna kan fortsette selv. Voksne kan også invitere barn med i leken. Det er ikke sikkert det hjelper å si "nå må du leke litt med barna da, ikke bare stå her med oss voksne" som jeg også har vært borti flere ganger.

Jeg tror voksne har godt av å leke litt jeg. Ved å velge en jobb i barnehage er det viktig å være klar over hva jobben går ut på. Du er ikke barnevakt som bare passer barna mens foreldrene er på jobb, du må ta jobben på alvor ved å leke litt. Bli med, ha det morsomt. Det gir oss kanskje et større barneperspektiv, og en større forståelse for barna. Vi blir mer kjent med dem, ser den enklete og deres  behov. Lek er superviktig, og jeg synes alle skal være med litt.

Lek! Synes jeg da. Hva synes du?

"Sinna mann"

Det er en film jeg synes alle voksne skal se! Den har aldersgrense 7 år, og jeg tror det kan diskuteres litt rundt om den kan ses av barn under 7 år, eller om barna bør være enda eldre. Den handler om lille Boy som har en sint pappa. Så sett av 20min, vær så snill :)

Filmen ser du på NRK her.

Overgangen fra barnehage til skole

Så kom dagen - dagen barnehagebarnet skulle bli skolebarn. Fra å tegne, perle, leke og løpe, til å sitte rolig i et klasserom og gjøre lekser om ettermiddagen. Overgangen er stor, og det er mange som spiller en viktig rolle for at overgangen skal bli så god som mulig. Den siste uka har jeg hatt praksis på en barneskole, i første trinn, og vil dele noen tanker og erfaringer rundt overgangen barnehage - skole.

"Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem."
- Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver: 5,1.

Mange barnehager har gode opplegg for å forberede de eldste barna til skolestart. Der jeg var i barnehagepraksis sist hadde de en fast dag i uka med skoleforberedelser. Da hadde de først en felles samling der de pratet litt om hvilken ukedag, dato, måned og hvilket år det var. Det startet de også dagen med på første trinn. Matematikk stod på planen de ukene jeg var der, og de storkoste seg med spill og byggeklosser. Jeg husker jeg nevnte det for ei dame en gang, at vi hadde om matematikk. "Matte i barnehagen??" spurte hun da. Det er jo ikke sånn at vi sitter og regner på oppgaver for harde livet. Matematikk i barnehagen er så mye annet. Det handler mer om å få et godt forhold til matematiske begreper, tall, form og figurer. Det skal være morsomt!

Kommunene har gjerne egne rutiner for innskriving på skolen. Det blir skrevet annonser i avisene, foreldrene blir invitert til informasjonsmøte, barnehagene besøker skolene og bli-kjent-dager blir arrangert i forkant av skolestarten. Nå har jeg kun kjennskap til hvordan én kommune gjør det, men det er sikkert et ganske likt mønster over hele landet. Det kan også bli informert om enkeltbarn fra barnehagen til skolen, men ikke uten foreldrenes samtykke. For eksempel barn med spesielle behov, eller det kan være barn som har vanskeligheter med store overganger. Det viktigste er at det blir en best mulig overgang for det enkelte barnet!

Barna bør også forberedes på skolestart, både i barnehagen og i hjemmet. På skolen skal barna blandt annet kunne kle på seg selv og gå på do selv. Det er også viktig å øve på å ta i mot enkle beskjeder. En annen ting som er ekstremt viktig er å alltid snakke positivt om skolen til barna. Det gjelder både barnehagen, og kanskje spesielt foreldrene.

Ikke minst gjør lærerne en viktig jobb ved skolestart og i årene framover. I skolepraksis så jeg hvor trygge og rolige lærerne var. Selv om det er mange barn per voksen, så jeg at de tok hensyn til den enkelte. De er også utrolig gode på å legge opp undervisningen, fra aller første skoledag. Nå hadde de barna gått noen måneder på skolen allerede, men jeg så allikevel hvor stor utvikling de hadde hatt på så kort tid. Også var alle så fornøyde, det var godt å se. Mye er takket være de gode lærerne. Tenk så mange år barnet skal gå på skolen. Da har lærerne mye å si for at det skal bli noen gode år.

Det er mye jeg kan skrive om overgangen fra barnehage til skole. Det finnes også mange måter å gjøre det på, og jeg tror ikke det finnes en eksakt fasit på hvordan det skal gjøres perfekt. Alle barn er forskjellige, og overgangen må tilpasses barna. Jeg har heller ikke noe svar på hvordan dette skal gjøres, jeg har jo ikke en gang sett dette i praksis, kun fått noen skriv. Det eneste jeg vet er at det viktigste er at barna blir sett, tatt vare på, og at alle jobber for en best mulig overgang for hvert enkelt barn. Det er bare mine tanker :)

Hvorfor akkurat førskolelærer?

Hei og velkommen til bloggen min!
Jeg er ei jente på 21 som er andreårsstudent på førskolelærerutdanningen, og av de siste som blir førskolelærer da barnehagelærer blir den nye tittelen. Her vil jeg dele mine tanker og meninger fra utdanningen min, erfaringer fra barnehager og praksis - ja, det som har med barnehager å gjøre som opptar meg.

Jeg starter det hele med et innlegg jeg skrev for en stund siden i en tidligere blogg:

Det er flere og flere som spør meg hvorfor jeg vil bli barnehagelærer. ”Hvordan orker du? Bråkete, snørrete småunger! Det er ikke for sent å snu!” Vel, jeg kan godt forklare hvordan jeg orker, hvordan jeg holder ut en hel dag med barn.

Ja, det er ofte bråkete. Det er snørr, tårer og bæsjebleier. Men det er ikke derfor jeg velger akkurat dette yrket! Det er så mange som bare ser det negative og slitsomme med barn. Jeg ser et utrolig givende yrke der jeg kan gjøre en forskjell. Barn som smiler til meg, gir meg klemmer og kommer med herlige gullkorn hver dag. Etter en dag i barnehagen sitter jeg igjen med en god følelse. Jeg har klart å gi barna den omsorgen og det stellet det trenger. Jeg har dansa til Kaptein Sabeltann og lagd tårn med puter som vi har hoppa på, og vi har vært på aketur. Samtidig har jeg satt grenser og vært en voksen støtte som barna trenger. Det er det jeg sitter igjen med etter en dag i barnehagen. Jeg har vært der for noen som trengte meg, og jeg får være med på å gi barn en god start på livet. Barna er i barnehagen mange timer i løpet av en uke, så det vi gjør der er utrolig viktig.

Barnehagelærere gjør en ekstremt viktig jobb. Det er ikke bare ”tanter” som passer på andres barn, men utdanna folk som gjør alt de kan for å gi barna en god oppvekst og virkelig følger utviklingen. Bare tenk så mye som skjer fra 0-6 år. Fra å ligge på gulvet og ikke kunne snakke til å løpe rundt, skravle om vær og vind, lese, skrive…det er så utrolig mye som skjer på de årene barna er i barnehagen ,og barnehagelærerne spiller derfor en utrolig stor rolle.

Derfor vil jeg bli barnehagelærer. Jeg elsker å komme inn døra i barnehagen og bli møtt med 15 små smil som er glade for at JEG er der. Det betyr utrolig mye for meg. Og om de gråter, om snørra renner, om de blir syke, at jeg må skifte vet-ikke-hvor-mange bleier hver dag …det er sånn det skal være, og det gjør meg ingen ting :) Ikke klag på bråkete snørrete dager i barnehagen når du ikke vet hva de dagene egentlig inneholder. Vær heller glad for at det finnes mennesker som elsker denne jobben – for de trengs!