Og så kom det i posten - vitnemålet. Mitt bevis på fullført studie. Nå har jeg en bachelorgrad og er førskolelærer. Det er så rart å tenke på, jeg synes jeg nettopp startet på Høgskolen i Hedmark.
Jeg visste ikke helt hva jeg ville bli. Psykolog? Dyrlege? Journalist? Fotograf? Danser? Jeg har vært innom mange muligheter. Jeg studere medieproduksjon, men følte meg ikke helt tilfreds med studiet. Så besøkte jeg ei venninne som fortalte at hun nettopp hadde søkt førskolelærerutdanningen på Hamar. Det var som å slå på en lyspære, og allerede dagen etter hadde jeg også søkt. Selvfølgelig! Jeg har alltid vært glad i barn, det er jo dette jeg skal drive med. Sommeren før skolen begynte jobbet jeg som vikar i en barnehage, og jeg fikk det bekreftet, jeg hadde valgt rett. Det er på en måte bare en magefølelse man får.
Tre år har gått fort, og det har vært tre fantastiske år. Jeg har lært så utrolig mye. Tidligere har jeg ikke vært så motivert på skolen, men i dette studiet har jeg virkelig engasjert meg. Jeg har ikke bare lært mye fagstoff, jeg har også lært mye om meg selv, og jeg kjenner jeg har vokst mye som person. Gjennom praksis har jeg fått prøvd meg på mange ulike oppgaver. Noen dager har jeg vært frustrert og følt at jeg ikke har fått det til. Men jeg har alltid kjent at dette er rett yrke for meg. Det kan være dager som er krevende og vanskelig, men sånn er det jo i alle jobber. Og det vokser man også på. Men de aller fleste dagene er gode. De dagene får jeg den gode følelsen i kroppen.
Om bare få uker starter jeg i jobb som pedagogisk leder. Det blir veldig rart å gå fra å være student til å jobbe med yrket. Jeg kjenner jeg gleder meg veldig, men jeg er også spent på mange måter. Spent på hvordan jeg fungerer i stillingen, på alt det nye jeg skal lære. Jeg har en utdanning, men jeg er på ingen måte utlært. Det er nå det hele begynner. Jeg er spent, mye på grunn av mine forventninger til meg selv. Jeg ønsker selvfølgelig å lykkes, og jeg har store krav til meg selv. Så det er da jeg må minne meg selv på at jeg er nyutdannet, jeg er ikke verdensmester fra første dag. Jeg har faktisk aldri gjort det før. Det eneste jeg vet er at jeg har valgt rett yrke, og at jeg vil lykkes. Og så gjenstår det å se på hvilken måte jeg kan lykkes. Det gleder jeg meg til!
En gang da jeg var liten var jeg ute på rulleskøyter. Det kom ei jente bort til meg. Jeg sa at jeg hadde blitt så flink, og viste henne at jeg hadde blitt skikkelig god på rulleskøytene. Hun svarte at det ikke var så bra å skryte av seg selv. Det husker jeg spesielt godt, og jeg skryter sjeldent av meg selv. Men nå skal jeg gå helt i mot hennes ord. Jeg er utrolig stolt av meg selv for å ha gjennomført en utdanning. Jeg er utrolig stolt av å kunne kalle meg selv førskolelærer. Og jeg skal bli en dødsgod en!
