I forrige uke var jeg så heldig å få være med på
foreldrekveld i barnehagen. Og det var ikke hvem som helst som holdt foredrag,
det var nemlig Anne Nielsen. Anne Nielsen er en erfaren førskolelærer som nå
jobber som foredragsholder og er forfatter av boka Foreldrerollen. Om du får
mulighet til å høre på henne en gang, gjør det! Boka hennes er også fin å ha,
som forelder eller om du jobber med barn. Jeg ble veldig inspirert, og vil
gjerne dele noen av hennes synspunkter.
Det var spesielt ett poeng Nielsen kom med som jeg er så enig
i, og som jeg mener er noe av det viktigste å være bevisst på som voksen rundt
barn. Det handler om at barnehjernen er skrudd sammen på en litt annen måte enn
voksnes hjerner. Jeg er dessverre ingen forsker på hvordan denne hjernen er
skrudd sammen, men det er det heldigvis andre som er. Og det er et par viktige
punkter som Anne Nielsen kom opp med. Barn er her og nå, det er vanskelig for
dem å tenke fram eller tilbake i tid. Vi tok opp ett spørsmål som jeg har spurt
min lillebror på 3 år mange ganger, og som sikkert alle foreldre spør sine barn
om hver dag. ”Hva gjorde du i barnehagen i dag da?” Hva pleier svaret å være?
”Vet ikke”, eller ”Ikke noe”. Som Nielsen påpekte, handler ikke dette om at
barnet kjedet seg i barnehagen eller at det ikke skjedde noe viktig. Det er,
enkelt og greit, fordi barn har vanskelig for å tenke tilbake til hva de har
gjort før på dagen. Og det er helt greit, for hjernen har ikke utviklet seg til
å tenke på den måten enda. Jeg tror man fort kan tenke at, okei, men da har det
vel ikke så mye å si hva man gjør i barnehagen da. De husker det ikke uansett.
Men barnet får fortsatt inntrykk i barnehagen, de tilegner seg kunnskaper og
ferdigheter, og utvikles på mange områder. Det handler mer om summen av
innholdet i barnehagen, enn at vi lagde hvitveis i barnehagen, akkurat i dag. Det fikk meg igjen til å bli mer bevisst på hvor viktig det er å prate med
foreldrene ved henting av barna. Fortell hva som ble gjort og hvordan dagen har
vært.
Barn tenker konkret, de kan ikke tenke abstrakt. Det vil si
at de ikke kan ta det steget tilbake og se seg selv utenfra. De klarer ikke å
reflektere over sine handlinger og følelser. Så når du sier ”Nå kan du sitte
her og tenker over hva du har gjort!”, så kan barnet faktisk ikke det. Hjernen
har ikke utviklet seg dit enda, og det er det utrolig viktig å vite. Det er
generelt utrolig viktig å vite at barn bare er barn, og respektere det. De er
under utvikling, og det tar tid. Det er kanskje et selvfølge for mange, men jeg
tror det er fort gjort å glemme det. Anne Nielsen tok også opp flere viktige
temaer, men det var dette som inspirerte meg mest, og som jeg synes er det
viktigste å videreformidle.
Det har skjedd en enorm utvikling i barneoppdragelsen de
siste årene, og mye av denne utviklingen kommer fra verdenskrigene. Da var makt
og autoritet i sentrum, noe som også preget oppdragelsen. Det var for eksempel
vanlig med fysisk avstraffelse. Etter dette skjedde det en stor utvikling, både
i positiv og negativ retning. Det har blitt mer kjærlighet i oppdragelsen, vi
skal ikke være så strenge lenger. Barns medvirkning og medbestemmelse er noe av
det vi har fått banket inn i hjernen i løpet av studiet, og det har fått et
stort fokus, og det er utrolig bra! Barns medvirkning er en viktig og stor del
av mitt pedagogiske grunnsyn. Barns deltakelse, barn skal være med på å
bestemme. Men så har det bikket litt over. Barn i dag får for mye ansvar, og
uten å gå inn på for mye påstander og forskning om dette, så er det i hvert
fall bevist at dette ikke bare er bra for barna. Hvor ble det av grensene? Barn
får være med på å bestemme mye. De kan være med på litt, fordi det kan bidra
til mestringsfølelse, og en følelse av å bli sett på som et individ på lik
linje med alle andre mennesker. Men for mye ansvar kan føre til stress. Hvis
vi gir de minste barna for mye ansvar i dag, hvordan blir det da når de vokser
opp? Jo, de tror de kan bestemme alt. Det har også vist seg at det er godt for
barn med grenser. Det gjør barna trygge. De har voksne rundt seg som er gode
rollemodeller, og vi voksne har et ansvar ved å føre dette videre. Dette kan
være lett for meg å skrive om, i teorien. Så handler det om å finne en gyllen
middelvei, en god balanse mellom kjærlighet og autoritet. Barn bestemmer for
mye i dag. Mange barn og unge i dag blir omtalt som bortskjemte, de styrer
livene sine selv. Så vi må se på oss som voksenpersoner i disse barnas liv. Det
er du som bestemmer hva barnet skal bestemme. Barn skal ikke ha for mye ansvar,
men det skal komme gradvis. La barnet være med på aktiviteter i hjemmet, for
det er viktig å føre tradisjoner videre. Men vær den som bestemmer.
Poenget er uansett å la barn være barn. Respekter og
aksepter at de er under opplæring, gi dem tid og hjelp dem på veien. De kom
ikke til verden ferdig skrudd sammen, vi er alle under utvikling hele tiden. Vær
en tydelig voksen på denne reisen, så blir barna tryggere og får et godt
utgangspunkt for livet videre.
(Vil forresten påpeke en ekstra gang at dette kommer fra
Anne Nielsen J )
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar